Artsbeskrivelse
Lat.: Molva molva
Lange finnes i Nord-Atlanterhavet. Størst utbredelse har den i østlige deler, fra Marokko til Island og Barentshavet. I vestlige deler finner man den langs kysten av Sør-Grønland og Canada. I Norge er langen vanlig langs hele kysten.
Langen forekommer på 100 – 1000 meters dyp, men er vanligst på 300 – 400 meter. Unge individer kan imidlertid treffes helt opp mot 15 meters dyp. Langen foretrekker hardbunn eller sandunn med en del steiner.
Lange har en langstrakt kropp (derav navnet) som er litt sammentrykt fra sidene. Den blir opptil 210 cm og 45 kg, men vanligvis ikke lenger enn 1 meter. Skjeggtråden er tydelig og lang, lengre enn øyets diameter. Størrelsen på øyet kan brukes til å skille den fra blålange som har betydelig større øyediameter. Langen har to ryggfinner, den første har 13-16 bløtstråler og den andre har 74-85 bløtstråler. Gattfinnen har 57-66 bløtstråler. Fargen er gråbrun med hvit buk.
Langen lever i små stimer eller alene. Hovedføden er andre fisker som torsk, makrell, uer, sild og forskjellige flyndrer. Den tar også krepsdyr og blekksprut. Langen blir kjønnsmoden i 6 – 8-årsalderen, hannfisken først. De viktigste gyteområdene er i Biscaya og nordvest for De britiske øyer. Gytingen forgår i april – juni på 100 – 300 meters dyp. Hunnfisken gyter opptil 60 millioner egg som klekkes etter 10 dager.
Langerogn: