Frossenfisk og taredyrking kan redusere CO2-utslipp

En fersk fisk blir etter en uke vurdert å være av samme kvalitet som en frossen fisk, dersom den holdes kjølt med en temperatur på null grader.

- Det spørs da hva som er av best kvalitet, sa forsker Tom Ståle Nordtvedt i Sintef, på Klimamarin-konferansen i Trondheim mandag.

Like bra

I innlegget på konferansen sammenlignet han fersk fisk sendt med fly, med frossen fisk sendt med skip og utfordret meningene folk flest har om at fersk fisk er best.

- Fersk ansees som best, men spørsmålet er hva som er fersk, sa han og viste til at dette er avhengig av tiden fisken tar fra fangst til konsum, temperatur og behandlingen fisken får.

- En fisk som kjøles ned til 1-2 minusgrader, øker holdbarheten med 2-3 uker, men er langt fra så holdbar som en som fryses, sa Nordtvedt, som også viste til at det er forskjell på holdbarhet om fisken fanges i nord, midt, eller sør i Norge.

• Taredyrking kan være med og redde klimaet

Klimagevinst

Til Fiskeribladet er han klar på at klimamessig er det bedre å eksportere frossen fisk, og kvalitetsmessig er frossen vurdert som like bra som fersk, etter noen dager.

Sintef-forskeren pekte også på at fersk fisk som blir transportert med is, frakter en stor mengde vann med seg til markedene. 36,6 prosent av mengdene med fisk som transporteres ut av landet er fersk laks, mens det meste av hvitfisk og pelagisk fisk går frossen ut av landet.

- Hvorfor er det så vanskelig å få transportert fisken frossen til markedene. Vi vet det er mulig, men må få kundene med på det, sa Nordtvedt.

Taredyrking

På Klimamarin-konferansen viste forsker Jorunn Skjermo til at dyrking av tare kan føre til CO2-opptak og karbonbinding i biomasse som kan høstes opp etter bare noen måneder i sjø. På denne måten kan vi «pumpe» CO2 ut av atmosfæren uten andre naturinngrep enn flytende sjøanlegg, var hennes budskap.

De beste områdene for taredyrking ligger i havområdene rett utenfor Norskekysten, viser Skjermo til. Jo høyere produktivitet i et område jo raskere biomasseproduksjon og CO2-fjerning. Mens en kystnær lokalitet i løpet av en dyrkingssesong på opp mot ni måneder vil kunne produsere for eksempel 7500 tonn tare per km 2 og ta ut 1500 tonn CO2, vil dyrking i høyproduktive områder utenfor sokkelen kunne produsere 20.000 tonn tare per km 2 og ta ut 3000 tonn CO2.

Som klimakvote

På Klimamarin-konferansen utfordret Aina Valland i Sjømat Norge på at det bør være et mål for konferansen å foreslå at - i handelen med klimakvoter - burde dyrking av tare være et virkemiddel.

- Dyrking av tare vil være et virkemiddel som vi har større nærhet til, i bekjempelsen av CO2-utslipp, viste hun til.